Create an account

Angre
X

Vis mer

Vi må spille på lag med naturen

Fordrøyning - en meget viktig faktor i overvannshåndtering

Vidar Handal Vidar Handal Produktsjef VA, Overvann og kummer Ta gjerne kontakt med oss

Utviklingen av tettsteder og urbane områder skjer stadig oftere gjennom fortetting. Dette fører til at regnvann som tidligere trakk ned i jordsmonnet, nå forblir på overflaten. – Derfor må planer for håndtering av overvann være med fra start, når nye områder skal fortettes, hevder amanuensis Jon Arne Engan.

Doktorgrad i overvannshåndtering

– Vi fikler med vannets naturlige kretsløp når vi disponerer det til drikkevann og til energi i vannkraftverk, påpeker amanuensis Jon Arne Engan på Institutt for matematiske realfag og teknologi på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). – Det samme skjer når vi gjør endringer på overflatene i nedbørsfeltene. Da får vi avrenning. Vi får overvann, og dette overvannet må vi føre tilbake til det naturlige kretsløpet, i fornuftige mengder og med riktig kvalitet.

Engan tok sin sivilingeniøreksamen ved Norges Tekniske høyskole i 1994. Han har spesialisert seg på vann og avløp, og jobbet mange år som rådgivende ingeniør, sist i Norconsult. Han har også hatt stilling som forsker på Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Nå er Engan i full gang med en doktorgrad om overvannshåndtering. Den engelske arbeidstittelen er: «Modeling of urban pluvial flooding», som på norsk best kan oversettes med «modellering av urbane regnpåvirkede flommer».
– Ved hjelp av 2D hydrauliske modeller og 3D-terrengmodeller beregner jeg blant annet hvordan vannet strømmer gjennom det urbane miljøet, hvor mye som strømmer hvor, hvilken vei det tar, og hvor stor vanndybden blir på forskjellige steder, forklarer han.

Det kommunale avløpsnettet er ikke tilstrekkelig

I urbane områder er det etablert en infrastruktur for vannforsyningsnett og avløpsnett. Dette er ment å vare i 100 år, men vil ikke makte å ta seg av alt fremtidig overvann. Derfor blir systemer for lokal overvannsdisponering stadig viktigere. – Utfordringene med overvann forventes å bli større i fremtiden, påpeker Engan. – Det er blant annet fordi vi utvikler våre tettsteder og urbane områder gjennom fortetting. Det vil si at vi bygger ut innenfor våre allerede etablerte urbane områder. Og da skaper vi såkalte impermeable flater, hvor vannet ikke synker gjennom og ned i jordsmonnet, men forblir på overflaten og dermed må renne av som overvann. – Når i tillegg klimaendringene gjør at nedbøren både kommer mer intensivt og oftere, får vi et økende problem, tilføyer Engan.


– Det kommunale avløpsnettet i urbane strøk vil ikke makte å ta seg av alt fremtidig overvann, fastslår amanuensis Jon Arne Engan på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
- Jon Arne Engan, Amanuensis NMBU

Lokal overvannsdisponering må være en del av fortettingen

Men nå er det ikke slik at all fortetting nødvendigvis fører til at alle flater må bli impermeable.
– En biloppstillingsplass kan jo for eksempel være på gruslagte flater, eller på steinsatte plater med fuger eller gressarmering, som slipper vannet gjennom, foreslår Engan. – I tillegg kan vi utstyre bygningene med grønne tak, grå/grønne tak og grønne vegger. Så gjennom ulike tiltak for lokal overvannsdisponering kan dette problemet løses. Dette gjør vi ved å få infiltrert så mye av overvannet som mulig, og i tillegg til å sørge for at det overskytende vannet blir forsinket og fordrøyd; for siden å slippe ut litt og litt.

Innenfor andre fagfelt enn Engans fremstår fortetting som bærekraftig samfunnsutvikling. Fordi det er ønskelig å bygge rundt knutepunkter for samferdsel, innenfor eksisterende bygrenser, og for å unngå at jomfruelig mark blir rasert. Men denne fortettingen gjør altså våre urbane områder mer og mer sårbare for flom og overvann. Derfor er Engan opptatt av at overvannsproblemer blir løftet oppover i plansystemet for nye fortettingsprosjekter. – Vi mener at det beste er at mest mulig av vannet blir infiltrert lokalt. Og derfor er det viktig å begynne så tidlig som mulig i prosessen med å planlegge hvordan overvannet skal håndteres i områder som skal fortettes, utbygges eller forandres, sier Engan. – Overvannshåndtering har også en høyst naturlig plass i reguleringsplaner. Vi mener at overvannet må være en del av planleggingen på overordnet nivå. For det må ikke være slik at hele arealet først blir disponert til andre ting, og så får man heller siden se hvor hen det går an å krangle inn overvannshåndteringen.

– I tillegg må flomveier planlegges, legger han til. – Det er disse veiene vannet skal ta dersom systemene som skal håndtere det, det vil si infrastrukturen, rørsystemene, infiltrasjonsanleggene og fordrøyningssystemene, av en eller annen grunn ikke klarer å svelge unna alt vannet. Da må det planlegges hvilken vei vannet skal ta. Det er meget viktig.

Drift og vedlikehold må prioriteres

– Løsningene for å hanskes med flom og overvann må være fleksible. Derfor er det viktig at fagfolk med riktig kompetanse blir involvert i prosessen. Like viktig er det å prioritere drift og vedlikehold av systemene for overvannshåndtering, for at de skal kunne fungere effektivt over tid. Ta for eksempel fordrøyningssystemet til Wavin. Der er sedimenthåndteringen i forkant veldig viktig for å unngå at systemet fylles opp med slam. Derfor: Å planlegge og gjennomføre drift og vedlikehold av det lokale overvannssystemet er veldig viktig, understreker Jon Arne Engan.


Dette nettstedet bruker cookies. Ved å fortsette å bla gjennom nettstedet samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Jeg samtykker
E-post Oss